"Dydig" beskriver noen som er rik på dyder og som lever et sedelig liv. Det kan også brukes for å beskrive noen som oppfører seg tiltrekkende eller moralsk hederlig. På den andre siden kan "dydig" også henvise til atferd som oppfattes som tilgjort skikkelig eller snerpete, der en person fremstår som overordentlig moralsk uten atferdsfrihet eller spontanitet. Denne dobbelte betydningen av ordet har ført til en viss tvetydighet i bruken av begrepet.

1. Hun blir beundret som en dydig og respektabel kvinne i lokalsamfunnet.
2. Han oppførte seg dydig og sjenert, uten å vise noen tegn til løssluppenhet.
3. Den dydige holdningen hennes gjorde det vanskelig for de andre å slappe av rundt henne.
4. Noen oppfatter hennes dydige oppførsel som snerpete og tilgjort.
5. Hun ble beskrevet som dydig av noen, og som for streng av andre.