wordify
bokmålsordboka
snerpete, snerpet
ADJEKTIV
Som lett tar moralsk anstøt
En snerpete gammel frøken
snerpe
VERB
Norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’
snurpe, knipe
Snerpe sammen munnen
Snerpe seg sammen
Trekke seg sammen
Som adjektiv i presens partisipp:
Heggebær har en snerpende smak
snerpe
VERB
Om visse fugler: lage en riksende, knirkende lyd
nynorskordboka
snerpete
ADJEKTIV
Tilgjort fin og atterhalden; som lett blir moralsk støytt; tertefin
Ei snerpete gammal byfrue