"Dus" brukes for det meste som en adverb for å beskrive to personer som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen "du" (i stedet for "De"), og det er vanligvis en indikator på et fortrolig forhold. Det kan også bety at man er vant med eller godt kjent med noe eller noen.

Eksempler på bruk:
1. De var så godt dus at de til og med fullførte hverandres setninger.
2. Selv om vi bare har kjent hverandre i noen uker, er vi allerede blitt ganske dus.
3. Etter å ha bodd i nabolaget i så mange år, er jeg blitt dus med de fleste naboene mine.
4. Etter å ha jobbet sammen i flere år, har vi blitt ganske dus med rutinene her.
5. Jeg er ikke så dus med datamaskiner, så jeg trenger alltid hjelp når noe går galt.