wordify
bokmålsordboka
du
Norrønt þú
2. person entall, i tiltale
Hallo, er det du (eller deg)?
Kan ikke du hjelpe meg litt?
Jeg er like stor som, større enn du (eller deg)
Hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først
Dette ligner ikke deg
Si du til hverandre (og ikke De)
I bønn:
Du Hellige Ånd, min trøster
I utrop:
Du store min!
Du, å du !
Kjære, snille deg!
Du skal akte deg!
en, man
Du skal ikke stjele
duvl
SUBSTANTIV
Flytebøye, ofte på fiskeredskap; dobbe
dualis
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; totall
Norrønt har dualis
dualisme
SUBSTANTIV
Fra nylatin; av dualis
Sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende; dualitet; dobbelthet
Dualismen mellom nasjonal rett og folkerett
Lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen; til forskjell fra monisme
nynorskordboka
du
Norrønt þú, akkusativ þik
Jamfør din; 2. person eintal
Kjære, snille deg!
Pass deg, du!
Det går bra, ver du trygg!
Er det du?
Viss eg var deg ...
Seie du til kvarandre (og ikkje De) (vere dus med)
Ho er større enn du el.deg
Du kan glede deg til dagen din
I utrop:
Du store min!
Du, å du!
ein, vi, me
Du veit aldri kor du har han
duvl
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt dúfl ‘skvalp i vatn’; av duve; samanheng med dobb
Flytebøye, ofte på fiskeredskap; dobbe
dualis
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; total
Norrønt har dualis
dualisme
SUBSTANTIV
Frå nylatin; av dualis
Samansetjing av to motstridande element eller liknande; dualitet; todeling
Dualismen mellom det lyse og det mørke
Lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet; til skilnad frå monisme