bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; totall
Norrønt har dualis
SUBSTANTIV
Fra nylatin; av dualis
Sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende; dualitet; dobbelthet
Dualismen mellom nasjonal rett og folkerett
Lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen; til forskjell fra monisme
dualist
SUBSTANTIV
Tilhenger av dualisme
ADJEKTIV
Som hører til eller gjelder dualisme
Et dualistisk filosofisk system
En dualistisk tankegang
nynorskordboka
dualis
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; total
Norrønt har dualis
dualisme
SUBSTANTIV
Frå nylatin; av dualis
Samansetjing av to motstridande element eller liknande; dualitet; todeling
Dualismen mellom det lyse og det mørke
Lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet; til skilnad frå monisme
dualist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av dualisme
dualistisk
ADJEKTIV
Som høyrer til eller gjeld dualisme
Eit dualistisk syn
Eit dualistisk fenomen