wordify
bokmålsordboka
dualis
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; totall
Norrønt har dualis
dualisme
SUBSTANTIV
Fra nylatin; av dualis
Sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende; dualitet; dobbelthet
Dualismen mellom nasjonal rett og folkerett
Lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen; til forskjell fra monisme
dualist
SUBSTANTIV
Tilhenger av dualisme
dualistisk
ADJEKTIV
Som hører til eller gjelder dualisme
Et dualistisk filosofisk system
En dualistisk tankegang
nynorskordboka
dualis
SUBSTANTIV
Av latin duo ‘to’
I somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to; total
Norrønt har dualis
dualisme
SUBSTANTIV
Frå nylatin; av dualis
Samansetjing av to motstridande element eller liknande; dualitet; todeling
Dualismen mellom det lyse og det mørke
Lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet; til skilnad frå monisme
dualist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av dualisme
dualistisk
ADJEKTIV
Som høyrer til eller gjeld dualisme
Eit dualistisk syn
Eit dualistisk fenomen