bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; av dissosiere
I psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen; det å dissosiere; motsatt assosiere
Behandling av dissosiasjon og traumer
spalting, særlig av molekyler, i positive og negative ioner; det å dissosiere
Elektrolytisk dissosiasjon
Ordforklaring
Hva betyr dissosiasjon?
I psykologi refererer dissosiasjon til en forsvars- eller overlevelsesmekanisme der individet frakobler seg fra eller skaper distanse til ens egen følelser, tanker, minner eller identitet. Dette kan resultere i en følelse av å være fjern eller fremmedgjort fra ens egen kropp, tanker eller omgivelser. Dissosiasjon kan være et resultat av traumatiske opplevelser, og kan manifestere seg som fravær, hukommelsestap, fragmentering av identitet eller som en måte å håndtere emosjonell smerte på.

Eksempler på bruk:
1. Etter den traumatiske hendelsen opplevde hun hyppige episoder med dissosiasjon, der hun følte seg som om hun var utenfor sin egen kropp.
2. Pasienten har vist symptomer på dissosiasjon, med hyppige blackouts og hukommelsestap om tiden rundt traumet.
3. Behandlingen fokuserte på å hjelpe ham med å integrere sine fragmenterte minner og redusere dissosiasjonen.
4. Personen som opplevde traumet viste tegn på dissosiasjon, der vedkommende virket fjern og disassosiert fra omgivelsene.
5. Forskerne studerte hvordan dissosiasjon av molekyler i vann påvirket de kjemiske reaksjonene i løsningen.
Dato for generering: 02.12.2023