wordify
bokmålsordboka
dissosiasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; av dissosiere
I psykologi: det å koble fra eller skille elementer som hører sammen; det å dissosiere; motsatt assosiere
Behandling av dissosiasjon og traumer
spalting, særlig av molekyler, i positive og negative ioner; det å dissosiere
Elektrolytisk dissosiasjon
Gå til ordforklaring for "dissosiasjon"
nynorskordboka
dissosiasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; av dissosiere
I psykologi: det å kople frå eller skilje element som høyrer saman; det å dissosiere; motsett assosiere
Psykiske problem som angst, depresjon og dissosiasjon
kløyving, spalting av molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion; det å dissosiere
For sterke elektrolyttar kan den elektrolytiske dissosiasjonen vere fullstendig