bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-
Høyeste stemmeleie
Han snakket helt oppe i diskanten
Høyeste stemme i flerstemt musikk
En klar og distinkt diskant
Høyeste del av tonespekteret; høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
Innstillingene for bass og diskant
Ordforklaring
Hva betyr diskant?
Diskant refererer til den høyeste stemmeleien i musikken. Det kan spesifikt referere til den høyeste stemmen i flerstemt musikk, som for eksempel en kvinnelig vokal i en vokalgruppe eller en høyere instrumentstemme i et ensemble. I tillegg kan diskant også referere til den høyeste delen av tonespekteret generelt, spesielt den høyre halvdelen av klaviaturet på piano eller orgel.

Eksempler:
1. Sopranstemmen sang diskanten i koret, og bidro med en vakker og klar melodi over de andre stemmene.
2. Pianisten spilte den lysende diskantmelodien med letthet og presisjon.
3. I den flerstemte komposisjonen var det diskanten som skar igjennom og ga stykket en ekstra dimensjon av lys og luftighet.
4. I ensembleropptredenen spilte fløytespilleren den glitrende diskantstemmen som fengslet publikum.
5. Organisten demonstrerte mesterlig kontroll over diskanten på det store kirkeorgelet, fylte rommet med et strålende klangbilde.
Dato for generering: 02.12.2023