Fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-
Høyeste stemmeleie
Han snakket helt oppe i diskanten
Høyeste stemme i flerstemt musikk
En klar og distinkt diskant
Høyeste del av tonespekteret; høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
Innstillingene for bass og diskant
Ordforklaring
Hva betyr diskant?
Info
Denne teksten er generert av en kunstig intelligens og kan inneholde unøyaktigheter og feilaktige fremstillinger som ikke samsvarer med virkeligheten.
Diskant refererer til den høyeste stemmeleien i musikken. Det kan spesifikt referere til den høyeste stemmen i flerstemt musikk, som for eksempel en kvinnelig vokal i en vokalgruppe eller en høyere instrumentstemme i et ensemble. I tillegg kan diskant også referere til den høyeste delen av tonespekteret generelt, spesielt den høyre halvdelen av klaviaturet på piano eller orgel.
Eksempler:
1. Sopranstemmen sang diskanten i koret, og bidro med en vakker og klar melodi over de andre stemmene.
2. Pianisten spilte den lysende diskantmelodien med letthet og presisjon.
3. I den flerstemte komposisjonen var det diskanten som skar igjennom og ga stykket en ekstra dimensjon av lys og luftighet.
4. I ensembleropptredenen spilte fløytespilleren den glitrende diskantstemmen som fengslet publikum.
5. Organisten demonstrerte mesterlig kontroll over diskanten på det store kirkeorgelet, fylte rommet med et strålende klangbilde.