bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- og pol
Kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)
Ordforklaring
Hva betyr dipol?
"Dipol" refererer til en kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning, enten det er i et atom eller et molekyl. Dipoler oppstår når det er en separasjon av ladning innen et objekt, hvilket fører til at det får et elektrisk moment og genererer et elektrisk felt rundt seg. Dette fenomenet er viktig i forståelsen av polarisering i materialer og interaksjonene mellom elektriske felt.

"Dipolantenne" er en type antenne som opererer ved å bruke en dipol som sender- eller mottakselement. Denne typen antenne har et toveis polarisert elektrisk felt og er vanlig i radiosendere og -mottakere for kommunikasjon over korte distanser.

Setninger:

1. Vannmolekylet er et eksempel på en dipol, da det har en positiv ladet pol (på hydrogenatomenes side) og en negativ ladet pol (på oksygenatomens side).
2. Dipoler spiller en sentral rolle i polariseringen av dielektriske materialer, slik som når et elektrisk felt påvirker et materiale og dets molekyler orienterer seg i respons til feltet.
3. Dipolantennen viste seg å være svært effektiv i å overføre signaler over en kort avstand.
4. Forskere bruker modellering av dipoler for å studere interaksjonen mellom elektriske felt og materialer i nanoskalaen.
5. Dipolmomentet i et molekyl kan påvirke dets evne til å reagere med andre molekyler og delta i kjemiske reaksjoner.
Dato for generering: 02.12.2023