I filosofi refererer "dialektikk" til en metode der man søker kunnskap gjennom spørsmål, svar, argumenter og motargumenter for å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem. Denne tilnærmingen til erkjennelse og argumentasjon har historiske røtter, spesielt i den filosofiske tradisjonen etter Aristoteles og i den dialektiske materialismen til Karl Marx og Friedrich Engels.

Samtidig kan dialektikk referere til læren om at tanken og utviklingen går gjennom motsigelser som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter. Dette perspektivet på dialektikk fokuserer på dynamikken i forandringer og utvikling, der motsetninger fins og formes for å oppnå høyere nivåer av sannhet eller forståelse. Dette aspektet av dialektikk har også blitt brukt i politisk og sosial teori for å undersøke historiske prosesser og samfunnsutvikling.

Eksempler:
1. Marx og Engels benyttet den dialektiske tilnærmingen til å analysere samfunnsprosesser og historisk utvikling.
2. I den dialektiske prosessen mellom teori og praksis, blir motsetninger identifisert og overkommet for å oppnå en dypere forståelse.
3. I dialektikkens ånd, ble de to argumentene utfordret og utviklet gjennom en kontinuerlig utveksling av begrunnelser og motargumenter.
4. Aristoteles' dialektiske metode involverte en grundig undersøkelse av begreper gjennom en systematisk spørsmålsstilling.
5. Den dialektiske materialismen hevder at historisk utvikling kommer av motsetninger som driver samfunnene mot stadig mer avanserte former for organisering.