bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt
I filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
Lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter
nynorskordboka
dialektikk
SUBSTANTIV
Av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt
Filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
Lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar