Ordet "brink" betyr i militærspråk en bratt bakke eller bakkekam. Dette uttrykket brukes sjelden i dagligtalen, men kan referere til et høyt og bratt terreng som kan utgjøre en utfordring for militære manøvre. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive en skråning eller kant av en høyde, særlig i en geografisk sammenheng.

Eksempler:
1. Soldatene klatret forsiktig oppover brinken for å sikre seg en strategisk høyde.
2. Under treningene måtte rekruttene løpe opp og ned den bratte brinken for å bygge opp styrke og utholdenhet.
3. Fra brinken kunne man se langt utover landskapet under dem.
4. Forsvarerne hadde en klar fordel med siktet fra brinken ned mot dalen.
5. Troppene var nødt til å navigere over flere brinker for å komme seg til den andre siden av dalen.