bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Det å være borger
Om eldre forhold: rett til å drive en viss næring
I bestemt form: borgerne i en by; middelklasse; til forskjell fra adel og arbeiderklasse
Nedsettende: spissborger
Ordforklaring
Hva betyr borgerskap?
"Borgerskap" refererer til flere ulike definisjoner. Det kan innebære det å være borger, altså å ha statsborgerskap i en bestemt stat. Det kan også henvise til en historisk betydning av retten til å drive en spesifikk næring, spesielt i eldre samfunn hvor slike rettigheter kunne være begrenset til bestemte grupper av innbyggere. Videre kan begrepet referere til borgerne i en by, eller generelt til middelklassen, i motsetning til adel og arbeiderklasse. Til slutt kan "borgerskap" brukes nedsettende for å betegne en spissborger, altså en person med sneversynte eller konservative synspunkter.

1. Hun oppnådde borgerskap i sitt nye hjemland etter lang tid med venting på godkjennelse av sin søknad.
2. Før i tiden hadde kun borgerskapet rett til å drive handel i byen.
3. Borgerskapet i det moderne samfunnet har ofte ulik oppfatning av politiske spørsmål sammenlignet med adel og arbeiderklasse.
4. Hans snobbede holdninger og motstand mot forandringer gjorde ham til et ekte eksempel på en spissborger.
5. Borgerskapet protesterte mot de planlagte endringene i lokalsamfunnet, mens arbeiderklassen var for dem.
Dato for generering: 02.12.2023