bokmålsordboka
spissborger
SUBSTANTIV
Etter tysk Spiessbürger, egentlig ‘borger som bare er væpnet med spyd’
Småskåren, trangsynt, selvtilfreds person
spissborgerlig
ADJEKTIV
nynorskordboka
spissborgar
SUBSTANTIV
Etter tysk Spiessbürger, eigenleg ‘borgar som berre er væpna med spyd’
Småskoren, trongsynt, sjølvnøgd person
spissborgarskap
SUBSTANTIV
Av -skap
Det å vere spissborgar(leg)
spissborgarleg
ADJEKTIV