bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norr. bjǫrn
Stort rovdyr i bjørnefamilie med kraftige lemmer, kort hale og små ører; brunbjørn; Ursus arctos
Bjørnen gå i hi om høsten
Ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
Ikke satse på noe en ikke har
Sterk som en bjørn
Svært sterk
Stor og sterk kar; kjempe
En bjørn av en mann
Ordforklaring
Hva betyr bjørn?
Ordet "bjørn" refererer til et stort rovdyr i bjørnefamilien, som typisk har kraftige lemmer, en kort hale og små ører. Den mest vanlige arten av bjørn er brunbjørn (Ursus arctos). Bjørner finnes i forskjellige habitater over hele verden, inkludert skoger, fjellområder og tundra. De er kjent for å være omnivore, noe som betyr at de spiser både kjøtt og planter. Bjørner er sterke og kraftige dyr, og deres tilknytning til naturen og urfolksmytologi har gjort dem til et symbol på styrke og kraft.

Eksempler på bruk av "bjørn" i setninger:
1. Turisten var heldig nok til å se en majestetisk brunbjørn vandrende i skogen.
2. Etter at han begynte å trene regelmessig, utviklet han seg til en ekte bjørn av en mann.
3. Bjørnen brølte og gjorde seg stor for å skremme bort inntrengeren fra reviret sitt.
4. Det var som om en bjørn gikk gjennom skogen da den store, kraftige taulederen passerte gjennom menneskemengden.
5. Sagnet forteller om en bjørn som var så stor og sterk at den kunne flytte fjell.
Dato for generering: 02.12.2023