"Belje" brukes for å beskrive en høylytt og uhemmet skriking, brøling eller gauling. Det brukes vanligvis for å beskrive lyder som kommer fra dyr, spesielt storfe eller sau, når de lager karakteristiske sterke og gjentatte lyder. Ordet kan også brukes for å beskrive et høyt og skingrende menneskelig rop, ofte med en viss grad av desperasjon eller sinne. På grunn av sin uhemmede og høylytte karakter, er "belje" et ord som ofte brukes for å formidle et sterkt og intenst lyduttrykk.

Eksempler:
1. Kua begynte å belje da den ble skilt fra kalven sin.
2. Et sint beljende lyd kunne høres da sauene ble jaget gjennom fjellandskapet.
3. Han begynte å belje av frustrasjon da han ikke klarte å åpne døren.
4. Midt på natten kunne ulvene høres belje i skogen.
5. Etter å ha falt i elven, begynte han å belje etter hjelp.