"Bøyningsform" refererer til den variasjonen som et ord gjennomgår for å tilpasses forskjellige grammatiske funksjoner i en setning. Denne endringen kan involvere endringer i ordets endelse, bøyning eller andre morfologiske endringer for å indikere person, tall, tid, kasus, kjønn eller annet grammatisk innhold. I språkvitenskap brukes begrepet "bøyningsform" for å beskrive de ulike versjonene av et ord som samsvarer med forskjellige grammatikalske kontekster. Dette kan inkludere verb i forskjellige tidspunkter, substantiver i forskjellige kasus, adjektiver i forskjellige gradbøyninger og så videre.

1. Verbene "gå", "går", "gikk" og "har gått" viser forskjellige bøyningsformer for å indikere tid og person.
2. I den tyske setningen "der alte Mann" viser ordet "alte" en bestemt bøyningsform for å samsvare med det mannlige substantivet "Mann" og det bestemte kjønnet.
3. I norsk kan substantivet "bok" ha forskjellige bøyningsformer avhengig av om den er i entall eller flertall, bestemt eller ubestemt form.
4. Adjektivet "stor" har ulike bøyningsformer som "større" og "størst" for å indikere gradbøyning.
5. I latin endres bøyningsformen til substantivet "puer" avhengig av om det er subjekt, objekt eller possessiv i en setning.