"Autodafé" er et begrep med opprinnelse i spansk, som betyr bokbål eller det å brenne kjettere på bål under inkvisisjonen. Ordet har historisk vært knyttet til religiøs forfølgelse, spesielt under inkvisisjonen, hvor de som ble ansett som kjettere eller hadde skrevet upopulære tekster ble brent på bål som en form for straff. Dette ble også brukt som en måte å kontrollere skriftlig materiale på, for å eliminere det som ble betraktet som skadelig for den rådende maktstrukturen.

Eksempler:
1. Under inkvisisjonens tid ble mange mennesker dømt til autodafé for sine trosretninger.
2. Boken ble brent på autodafé som straff for å ha spredt ikke-godkjent religiøs ideologi.
3. Mange filosofer og forfattere opplevde sensur og trusler om autodafé for deres verk.
4. Historisk sett ble autodafé brukt som et verktøy for å opprettholde en bestemt religiøs doktrine.
5. I noen samfunn ble autodafé også brukt som et politisk verktøy for å undertrykke ideer som ble sett på som farlige.