bokmålsordboka
inkvisisjon
SUBSTANTIV
Fra latin , av inquirere ‘undersøke’
Undersøkelse, strengt forhør
I bestemt form entall, om eldre katolske forhold: kirkelig domstol som oppsporet og dømte kjettere
inkvisisjonsdomstol
SUBSTANTIV
Inkvisisjon
inkvisisjonsprosess
SUBSTANTIV
Prosess preget av nærgående undersøkelser; jamfør inkvisisjon
Oppfølgingen av saken ble en inkvisisjonsprosess
Om eldre forhold: prosess i inkvisisjon
nynorskordboka
inkvisisjon
SUBSTANTIV
Frå latin , av inquirere ‘røkje etter’
Etterrøking, strengt forhør
I bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar
inkvisisjonsdomstol
SUBSTANTIV
Inkvisisjon
inkvisisjonsprosess
SUBSTANTIV
Prosess med strenge forhøyr; jamfør inkvisisjon
Om eldre forhold: prosess i inkvisisjon