wordify
bokmålsordboka
blussende
ADJEKTIV
Av blusse
Som gløder av sinnsbevegelse; flammende, skinnende
Med blussende kinn
Blussende øyne
Brukt som adverb:
Han ble blussende rød
Gå til ordforklaring for "blussende"
blusse
VERB
Av bluss
Brenne med luende flammer; gi fra seg lys
Bålet blusser
skinne
åkeren blusset etter regnet
rødme
Hun blusser av glede
Kinnene blusset av skam
Gi signal med bluss
Blusse etter los
I uttrykket
Blusse opp
Begynne å brenne kraftig (igjen); flamme opp
Ilden blusset opp
I overført betydning: komme kraftig til uttrykk; ta seg kraftig opp
Striden blusset opp igjen
Gå til ordforklaring for "blusse"
nynorskordboka
blussande
ADJEKTIV
Av blusse
Som glør av sinnsrørsle; flammande, skinande
Blussande andlet
Blussande kinn
Brukt som adverb
Bli blussande raud
Vere blussande stolt
blusse
VERB
Av bluss
Brenne med logande flammer; gje frå seg lys
Ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
skine
Blomstrane blussar
raudne
Kinna blussar av vinen
Vere så stolt at ein blussar i kinna
Gje signal med bluss
Blusse etter los
Blusse opp
Byrje å brenne kraftig (att); flamme opp
Elden blussar opp
Skogbrannen blussa opp att
I overført tyding: kome kraftig til uttrykk; bli meir intens; auke
Striden blussa opp