blusse | Wordify

bokmålsordboka

blusse

VERB

Av bluss

Brenne med luende flammer; gi fra seg lys

Bålet blusser

skinne

åkeren blusset etter regnet

rødme

Hun blusser av glede

Kinnene blusset av skam

Gi signal med bluss

Blusse etter los

I uttrykket

Blusse opp

Begynne å brenne kraftig (igjen); flamme opp

Ilden blusset opp

I overført betydning: komme kraftig til uttrykk; ta seg kraftig opp

Striden blusset opp igjen

Gå til ordforklaring for "blusse"

blussel

SUBSTANTIV

Av dansk blusel

blygsel, skamfølelse

Stå fram uten blussel

Gå til ordforklaring for "blussel"

blussende

ADJEKTIV

Av blusse

Som gløder av sinnsbevegelse; flammende, skinnende

Med blussende kinn

Blussende øyne

Brukt som adverb:

Han ble blussende rød

Gå til ordforklaring for "blussende"

blusse opp

Begynne å brenne kraftig (igjen); flamme opp

Ilden blusset opp

I overført betydning: komme kraftig til uttrykk; ta seg kraftig opp

Striden blusset opp igjen

nynorskordboka

blusse

VERB

Av bluss

Brenne med logande flammer; gje frå seg lys

Ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund

skine

Blomstrane blussar

raudne

Kinna blussar av vinen

Vere så stolt at ein blussar i kinna

Gje signal med bluss

Blusse etter los

Blusse opp

Byrje å brenne kraftig (att); flamme opp

Elden blussar opp

Skogbrannen blussa opp att