wordify
bokmålsordboka
bluss
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, beslektet med norrønt blys ‘fakkel, flamme’
Lysende flamme; jamfør gassbluss
En propankomfyr med fire bluss
Lys til å signalisere med; jamfør nødbluss
Gå til ordforklaring for "bluss"
blussel
SUBSTANTIV
Av dansk blusel
blygsel, skamfølelse
Stå fram uten blussel
Gå til ordforklaring for "blussel"
blusse
VERB
Av bluss
Brenne med luende flammer; gi fra seg lys
Bålet blusser
skinne
åkeren blusset etter regnet
rødme
Hun blusser av glede
Kinnene blusset av skam
Gi signal med bluss
Blusse etter los
I uttrykket
Blusse opp
Begynne å brenne kraftig (igjen); flamme opp
Ilden blusset opp
I overført betydning: komme kraftig til uttrykk; ta seg kraftig opp
Striden blusset opp igjen
Gå til ordforklaring for "blusse"
blussende
ADJEKTIV
Av blusse
Som gløder av sinnsbevegelse; flammende, skinnende
Med blussende kinn
Blussende øyne
Brukt som adverb:
Han ble blussende rød
Gå til ordforklaring for "blussende"
nynorskordboka
bluss
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, samanheng med norrønt blys ‘fakkel, loge’
Lysande loge; flamme; jamfør gassbluss
Eit propanapparat med to bluss
Lys til å signalisere med; jamfør naudbluss
blusse
VERB
Av bluss
Brenne med logande flammer; gje frå seg lys
Ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
skine
Blomstrane blussar
raudne
Kinna blussar av vinen
Vere så stolt at ein blussar i kinna
Gje signal med bluss
Blusse etter los
Blusse opp
Byrje å brenne kraftig (att); flamme opp
Elden blussar opp
Skogbrannen blussa opp att
I overført tyding: kome kraftig til uttrykk; bli meir intens; auke
Striden blussa opp
blussande
ADJEKTIV
Av blusse
Som glør av sinnsrørsle; flammande, skinande
Blussande andlet
Blussande kinn
Brukt som adverb
Bli blussande raud
Vere blussande stolt
blusse opp
Byrje å brenne kraftig (att); flamme opp
Elden blussar opp
Skogbrannen blussa opp att
I overført tyding: kome kraftig til uttrykk; bli meir intens; auke
Striden blussa opp