wordify
bokmålsordboka
binder
SUBSTANTIV
Person eller maskin som utfører binding
Som etterledd i ord som:
blomsterbinder, selvbinder, sjølbinder
Konstruksjonsdel som holder noe sammen, for eksempel i en mur
Gå til ordforklaring for "binder"
binderi
SUBSTANTIV
Jamfør -eri
Virksomhet der en binder noe sammen
Gå til ordforklaring for "binderi"
binders
SUBSTANTIV
Flertall av engelsk binder ‘noe som binder’
klemme til å holde papir sammen med
Hefte sammen arkene med en binders
Gå til ordforklaring for "binders"
binde
VERB
Norrønt binda
Feste med tau, bånd eller lignende
Binde båten ved brygga
Binde et tau rundt noe
Binde opp håret i en hestehale
Lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Binde en not
Binde kranser
Binde inn en bok
Holde på plass; få til å feste seg
Limet binder godt
Vann binder støvet
Steinene binder hverandre i muren
I kjemi: være knyttet til
Jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
Være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Være bundet til familien
Være bundet til rullestolen
forplikte; jamfør bindende
Være bundet av taushetsplikten
Bringe, knytte til hverandre
Veien binder bygdene sammen
Binde kapital
Plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
Binde opp
Bestemme for en viss bruk eller virksomhet
Binde opp ressurser for flere år
Han er bundet opp av et fast program
Binde på hender og føtter
Ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
Binde renten
Fastsette rentefot for et lån i en viss periode
Binde seg
Forplikte seg
Binde seg til et politisk program
For å få stillingen måtte hun binde seg for to år
Han vil ikke binde seg til noen ennå
Oppføre seg ufritt; presse seg over evne
Spillerne binder seg når de vet de må score
Gå til ordforklaring for "binde"
nynorskordboka
bindar
SUBSTANTIV
Person eller maskin som binde noko saman
Som etterledd i ord som:
bokbindar, sjølvbindar
Konstruksjonsdel som tener til å halde noko i hop, til dømes i ein mur