wordify
bokmålsordboka
forplikte
VERB
Fra tysk; av for- og plikt
Få som plikt; binde
Avtalen forplikter partene til samarbeid
Være forpliktet til å betale erstatning
En er forpliktet til å oppgi alle inntekter
Føle seg forpliktet til
Føle at en er nødt til noe
Føle seg forpliktet til å delta
Kjenne seg forpliktet til å hjelpe
Forplikte seg til
Gjøre seg ansvarlig for noe
Forplikte seg til å gjøre noe
Landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
Forplikte seg på
Sverge på
Binde seg til
De må forplikte seg på rådende regler
Føre med seg ansvar
Adelskap forplikter
Det forplikter å ha fått stipend
forpliktelse
SUBSTANTIV
Noe en er bundet eller ansvarlig for å gjøre; plikt, bånd
Ha forpliktelser overfor noen
Ivareta sine økonomiske forpliktelser
Oppfylle sine internasjonale forpliktelser
Juridiske forpliktelser
Unndra seg en forpliktelse
Rettigheter og forpliktelser
forpliktende
ADJEKTIV
Som innebærer forpliktelser; bindende
En forpliktende avtale
Et forpliktende samarbeid
Forpliktende kjærlighet
forplikte seg til
Gjøre seg ansvarlig for noe
Forplikte seg til å gjøre noe
Landene har forpliktet seg til å støtte arbeidet
Se: forplikte
nynorskordboka
forplikte
VERB
Frå tysk; av for- og plikt
Påleggje som plikt; gjere pliktig, binde
Avtala forpliktar partane til samarbeid
Vere forplikta til å betale erstatning
Forplikte seg på
Sverje på
Binde seg til
Forplikte seg på sanninga
Kjenne seg forplikta til
Kjenne at ein er nøydd til noko
Kjenne seg forplikta til å delta
Kjenne seg forplikta til å invitere alle
Forplikte seg til
Gjere seg ansvarleg for noko
Forplikte seg til å gjere noko
Landa har forplikta seg til å betale
Føre med seg ansvar
Namnet forpliktar
Det forpliktar å få stipend
forplikte seg på
Sverje på; binde seg til
Forplikte seg på sanninga
Sjå: forplikte
forplikte seg til
Gjere seg ansvarleg for noko
Forplikte seg til å gjere noko
Landa har forplikta seg til å betale
Sjå: forplikte