wordify
bokmålsordboka
plikt
SUBSTANTIV
Lavtysk plicht ‘ytelse’
skyldighet, forpliktelse
Det var hans simple plikt å hjelpe
En hellig plikt
Plikten kaller
Gjøre noe av plikt
Ha plikt til å gjøre noe
plikt
SUBSTANTIV
Lavtysk plicht ‘lite akter- eller fordekk’
Forreste tofte i robåt
pliktarbeid
SUBSTANTIV
Av plikt
Arbeid som er pålagt en
pliktøvelse
SUBSTANTIV
Obligatorisk konkurranseøvelse; til forskjell fra spesialøvelse
I overført betydning: påtvunget, kjedelig arbeidsoppgave
Det var aldri spor av pliktøvelse i det hun skrev
nynorskordboka
plikt
SUBSTANTIV
Lågtysk plicht ‘yting’
skyldnad; ansvar
Ha plikt til å hjelpe
Gjere si plikt
Skuleplikt
plikt
SUBSTANTIV
Lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’
Tilje (botnfjøl) i robåt; òg: bakrom i båt eller skute
pliktarbeid
SUBSTANTIV
Av plikt
pliktløp, pliktlaup
SUBSTANTIV
Obligatorisk del av kunstløp på skeiser, til skilnad frå spesialløp; jamfør pliktøving
I overført tyding: upopulær plikt