bokmålsordboka
ADJEKTIV
Fra høytysk ‘bekjent, velkjent’
Som en har klart for seg; gjennomtenkt
En bevisst tanke
Et bevisst valg
Ha et bevisst forhold til noe
Brukt som adverb
Arbeide bevisst mot et mål
Som etterledd i ord som:
Pasienten hadde høy feber, men var bevisst
Med interesse for
Være bevisst på
Være oppmerksom på og bry seg om
Være bevisst på klimaendringer
Være seg bevisst
Være klar over
Det gjelder å være seg bevisst egne fordommer
Som etterledd i ord som:
SUBSTANTIV
erkjennelse; viten
Få økt bevissthet om problemene
Mye har forandret seg i folks bevissthet
I bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre
Det å kunne oppfatte og forstå omverdenen; våken tilstand
Være ved bevissthet
Komme til bevissthet
Miste bevisstheten
Nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket
SUBSTANTIV
Endring i bevissthet som oppstår ved visse sykdommer og ved forgiftninger
bevisstløshet
SUBSTANTIV
Det å være bevisstløs
nynorskordboka
bevisst
ADJEKTIV
Gj bm.; frå h.ty.
Ha eit bevisst forhold til noko
Brukt som adverb
Eg prøver bevisst å halde litt igjen
Som etterledd i ord som:
Som er vaken og ved sans og samling; medviten
Den sjuke var veik, men bevisst
Med interesse for; medviten
Vere bevisst på
Vere merksam på og bry seg om
Folk må vere bevisste på verdien av dette
Han er bevisst på at han skal opptre profesjonelt
Vere seg bevisst
Vere klar over
Ho er seg bevisst det ansvaret det fører med seg
Som etterledd i ord som:
bevisstgjering
SUBSTANTIV
Det å bevisstgjere eller bli bevisstgjord
Bevisstgjering av haldingar
bevisstheit
SUBSTANTIV
Medverke til auka bevisstheit om klimaendringar
Det å kunne oppfatte og forstå omverda; medviten tilstand
Miste bevisstheita
bevisstløyse
SUBSTANTIV