wordify
bokmålsordboka
betegne
VERB
Av lavtysk betekenen, opprinnelig ‘forsyne med tegn’; av tegn
Angi, være symbol for
På kart betegnes kirker med kors
kjennetegne, karakterisere
Legene betegnet situasjonen som kritisk
Gå til ordforklaring for "betegne"
betegnelse
SUBSTANTIV
Uttrykk som betegne noe; symbol, term, navn
Oksygen er den vedtatte betegnelsen på surstoff
En uheldig betegnelse
Gå til ordforklaring for "betegnelse"
betegnende
ADJEKTIV
Som betegne noe; rammende, treffende; karakteristisk
Tankegangen er betegnende for vår tid
Betegnende nok
En betegnende bemerkning, beskrivelse
Gå til ordforklaring for "betegnende"
nynorskordboka
kall
SUBSTANTIV
Norrønt kall ‘kalling’
oppmoding
Guds kall
Indre tildriv; livsoppgåve
Kunstnarkall
(distrikt for eit) embete
Prestekall
kalle
VERB
Norrønt kalla
Rope på; bodsende; utnemne
Kalle (på) hunden
Pliktene kallar
Gud kalla han (1. Kor 7,17)
Kome som kalla
Kjenne seg kalla
Kalle fram
Kalle attende
Kalle inn til møte
Bli kalla til biskop
I telesamband:
Kalle opp abonnenten
Gje namn, nemne; tiltale som; karakterisere som
Dei kalla dottera Aud
Kalle opp (att) mora
Kalle nokon sjef
Kalle seg fagmann
Kalle seg rik
Ein småting å kalle
Føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
Refleksivt: bli kalla, heite
Ho kallast Vesla
Rope utnamn til; skjelle ut
Dei kallar meg!
Stå og kalle kvarandre