bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det å besøke; gjesting, visitt, opphold
Ha, få besøk av noen
Avlegge noen et besøk
Et uventet besøk
Hun er på besøk hos oss
Reise, komme på besøk til noen
Et kort besøk i Sverige
Folk som besøke noe eller noen; gjester
Vi har besøk
Besøket skal gå snart
besøkelsestid
SUBSTANTIV
Av foreldet besøkelse
SUBSTANTIV
Ilagt forbud mot å motta besøk i fengselet, ofte med brevforbud i tillegg
De siktede ble fengslet for åtte uker med brev- og besøksforbud
Ilagt forbud mot å oppsøke en eller flere personer, ofte for å forhindre vold
Bli dømt for brudd på besøksforbudet
SUBSTANTIV
rett for en separert eller fraskilt forelder til å besøke barn som bor hos den andre parten; samværsrett
nynorskordboka
besøk
SUBSTANTIV
Få besøk
Eit kort besøk i Danmark
Gå på besøk
Eit uventa besøk
Folk som besøkje nokon eller noko; gjester
Vi har besøk
Besøket vart verande i fleire timar
besøkskontroll
SUBSTANTIV
Kontroll av besøkjande (til innsett; jamfør brevkontroll
besøksparkering
SUBSTANTIV
Parkeringsplass for besøkjande
besøksrett
SUBSTANTIV
rett for ein separert eller fråskild forelder til å besøkje barn som bur hos den andre parten; samværsrett