bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk besoken opprinnelig ‘oppsøke’; av søke
Hilse på, oppholde seg hos, være sammen med; gjeste
Besøke slekt og venner
Jeg skal besøke deg i morgen
Delta på, møte opp på, være til stede for; oppsøke, overvære
Besøke et museum
Turister som besøker Norge
Utstillingen ble besøkt av mange
Arrangementet var dårlig besøkt
Parken er hyppig besøkt av byens befolkning
besøkelsestid
SUBSTANTIV
Av foreldet besøkelse
besøkende
ADJEKTIV
Som besøke noen eller noe
Besøkende familie
Brukt som substantiv:
Retningslinjer for besøkende i fengsel
Museet hadde overveldende mange besøkende i fjor
nynorskordboka
besøkje, besøke
VERB
Av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje
Sjå innom, helse på, vere i lag med; gjeste, vitje
Besøkje ei tante
Besøkje slektningar i utlandet
Besøkje nokon på sjukehuset
Møte fram til, delta på, vere til stades for; oppsøke
Besøkje eit museum
Turistar som besøkjer Noreg
Utstillinga vart besøkt av mange
Parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken
Arrangementet var dårleg besøkt