bokmålsordboka
oppsøke
VERB
Henvende seg til; gå og hilse på, besøke
Oppsøke en gammel bekjent
Oppsøke advokat
Som adjektiv i presens partisipp:
Drive oppsøkende virksomhet
Om (sosiale) institusjoner, teater og lignende: oppsøke folk der de oppholder seg til daglig, for eksempel på skoler, bedrifter eller på gata, for å drive sin virksomhet
nynorskordboka
oppsøke, oppsøkje
VERB
Sjå etter og finne; vitje
Oppsøke gamle kjende
Vende seg til
Oppsøke advokat
I presens partisipp:
Drive oppsøkjande teater (om teater o l: gje framsyningar der folk finst til dagleg, til dømes på skular, i bedrifter og liknande)
Drive oppsøkjande verksemd (gå til, ta kontakt med, vende seg til folk der dei er)