wordify
bokmålsordboka
belegg
SUBSTANTIV
Av belegge
Dekkende lag
Ha belegg på tungen
Et belegg av fett
Legge nytt belegg på taket
Samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
Hotellet har fullt belegg
Flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
Kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand el antakelse
Ha vitenskapelig belegg for noe
Den påstanden har du ikke belegg for
Sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
Det eldste belegget på et ord
Det første belegget for ordet ‘jordmor’
Gå til ordforklaring for "belegg"
beleiringstilstand
SUBSTANTIV
unntakstilstand under en beleiring
Være i beleiringstilstand
Erklære en by i beleiringstilstand
Gå til ordforklaring for "beleiringstilstand"
beleiring
SUBSTANTIV
Det å beleire eller bli beleiret
Heve en beleiring
Beleiringen av Sarajevo
Gå til ordforklaring for "beleiring"
belegningsstein
SUBSTANTIV
Støpt betongstein eller tilhogd naturstein brukt som belegning
Legge belegningsstein på gårdsplassen
nynorskordboka
belar, bele
SUBSTANTIV
Person som bele til nokon; friar
bele
VERB
fri
Bele til ei kvinne
bele
VERB
Norr. bila ‘svikte, gje etter, mangle’
Ikkje duge; slå feil; svikte
skorte, vante, mangle
Det belar inkje her
belegg
SUBSTANTIV
Av beleggje
Lag som dekkjer noko
Belegg på tennene
Eit belegg av bakteriar
Leggje nytt belegg på taket
Samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
Hotellet har fullt belegg
Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
Kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
Det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
Døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
Det eldste belegget på eit ord
Det første belegget for ordet ‘jordmor’