bokmålsordboka
ADJEKTIV
Fra lavtysk ‘som kommer beleilig’, jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’
Som ikke skaper ubehag eller problemer; behagelig, komfortabel; beleilig
Bekvemt tøy
Finne en bekvem sittestilling
Avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
Brukt som adverb
Sitte bekvemt
Gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt
Være bekvem med situasjonen
Hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen
SUBSTANTIV
Det å ha det behagelig, enkelt og problemfritt
Unngå en konfrontasjon for bekvemmelighetens skyld
Praktisk innretning som gjør hverdagen enkel og behagelig; komfort
Moderne fritidsboliger med alle bekvemmeligheter
SUBSTANTIV
Etter engelsk flag of convenience; jamfør bekvemmelighet
Flagg fra et land med gunstigere beskatningsregler enn i hjemlandet
Skipet seiler under bekvemmelighetsflagg
SUBSTANTIV
Hensyn til å ha det behagelig og bekvem
Gjøre noe av bekvemmelighetshensyn
nynorskordboka
komfortabel
ADJEKTIV
Eit komfortabelt husvære
Komfortabel skyss