wordify
bokmålsordboka
bekjent
SUBSTANTIV
Substantivering av bekjent
Person som en kjenner; kjenning
En bekjent av meg
Mange av mine bekjente deltok på møtet
bekjent
ADJEKTIV
Fra lavtysk; av bekjenne
Som en kjenner til; kjent
Gjøre seg bekjent med noe eller noen
Meg bekjent
Etter hva jeg vet
Så vidt jeg vet
Det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
Som bekjent
Som alle vet
En får som bekjent bare én barndomstid
Så vidt meg bekjent
Etter hva jeg vet
Så vidt jeg vet
Så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
Være bekjent av
Kunne forsvare uten skam
Kunne stå for
En holdning vi ikke kan være bekjent av
Føre en politikk vi kan være bekjent av
Gå til ordforklaring for "bekjent"
bekjentgjørelse
SUBSTANTIV
Det å bekjentgjøre noe; kunngjøring
Utstede en bekjentgjørelse
Gå til ordforklaring for "bekjentgjørelse"
bekjentskap
SUBSTANTIV
Etter tysk Bekanntschaft
Det å kjenne eller bli kjent med noe eller noen
Den nye bilmodellen er et spennende bekjentskap
Barytonen var et nytt bekjentskap for operapublikumet
Stifte bekjentskap med
Bli kjent med
Stifte bekjentskap med rettsapparatet i et annet land
Person en kjenner; bekjent
Møte et gammelt bekjentskap
Tilfeldige bekjentskaper
Ha bekjentskaper i den politiske ledelsen
Få jobb gjennom bekjentskaper
Gå til ordforklaring for "bekjentskap"
nynorskordboka
kjend, kjent
ADJEKTIV
Av kjenne
Som mange kjenner til
Ein kjend person
Eit kjent mål
Brukt som substantiv
Dei er gamle kjende
Som kjend
Som alle veit
kjendis
SUBSTANTIV
Frå svensk
Kjend person (som er gjord kjend av massemedia)
Ein internasjonal kjendis
kjendisadvokat
SUBSTANTIV
Advokat som er kjendis
kjendisdyrking
SUBSTANTIV
Det å vere svært oppteken av kjendisar
Det å skape kjendisar
Avisene driv kjendisdyrking