bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som beile til noen; frier, tilbeder
Ha mange beilere
VERB
Av dansk bejle
Forsøke å få noen til å gifte seg med en; fri
Beile til en kvinne
I overført betydning: innynde seg; smiske
Beile til publikum
nynorskordboka
belar, bele
SUBSTANTIV
Person som bele til nokon; friar
belarusar
SUBSTANTIV
Person frå Belarus
belarusisk
SUBSTANTIV
slavisk språk hovudsakleg brukt i Belarus
belarusisk
ADJEKTIV
Som gjeld Belarus og belarusarar