beile | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Av dansk bejle

Forsøke å få noen til å gifte seg med en; fri

Beile til en kvinne

I overført betydning: innynde seg; smiske

Beile til publikum

SUBSTANTIV

Person som beile til noen; frier, tilbeder

Ha mange beilere

nynorskordboka

belar, bele

SUBSTANTIV

Person som bele til nokon; friar

belasting, belastning

SUBSTANTIV

Av belaste

Tyngd, trykk, press, strekk eller liknande som noko er utsett for

Taket tolte ikkje belastinga av all snøen

Noko eller nokon som er til skade, plage eller liknande; byrde, påkjenning

Ei økonomisk belasting

Det er ei belasting å vere med i det offentlege livet

debitering

belastingssjukdom, belastningssjukdom

SUBSTANTIV

Sjukdom som kjem av langvarige fysiske eller psykiske påkjenningar

Førebyggje belastingssjukdomar

Einsidig arbeid kan føre til belastingssjukdomar