wordify
bokmålsordboka
beat
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘slag’
Kraftig taktmarkering i musikksjangrer som jazz, rock og pop
rytme som er karakteristisk for sjangrer som jazz, rock og pop
beatmusikk
Gå til ordforklaring for "beat"
beatmusikk
SUBSTANTIV
Av beat
Popmusikk med intens rytme (som særlig oppnås ved sterk markering av det andre og det fjerde taktslaget)
Gå til ordforklaring for "beatmusikk"
beatnik
SUBSTANTIV
Fra engelsk; jamfør beat
Medlem av en samfunnskritisk ungdomsbevegelse som oppstod i kunstnermiljøer i USA i slutten av 1950-årene; jamfør hippie og provo
Gå til ordforklaring for "beatnik"
beatboxing
SUBSTANTIV
Fra engelsk
Det å beatboxe
NM i beatboxing
nynorskordboka
beat
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘slag’
Kraftig taktmarkering i musikksjangrar som jazz, rock og pop
rytme som er karakteristisk for sjangrar som jazz, rock og pop
beatmusikk
beatmusikk
SUBSTANTIV
Av beat
Popmusikk med intens rytme (som særleg kjem fram med å markere det andre og fjerde taktslaget)
beatnik
SUBSTANTIV
Frå engelsk; jamfør beat
Medlem av ei samfunnskritisk ungdomsrørsle som oppstod i kunstnarmiljø i USA på slutten av 1950-talet; jamfør hippie og provo
beatboxing
SUBSTANTIV
Frå engelsk
Det å beatboxe
NM i beatboxing