wordify
bokmålsordboka
rytme
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘bølgebevegelse’
Regelmessig veksling i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
Jevn rytme
Eggende rytmer
Regelmessig bevegelse eller veksling
Dagene gikk i en jevn rytme
Døgnrytme
rytmesans
SUBSTANTIV
Sans for rytme
nynorskordboka
rytme
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘bølgjerørsle’
(regelfast) skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
Eggjande rytmar
Latinamerikanske rytmar (melodiar, dansar)
Fallande rytme (med trykket på første staving i versefoten)
Stigande rytme
Med trykket på siste staving i versefoten
Regelfast rørsle eller skifte
Døgnrytme
Rytmen i hjarteslaga
rytmesans
SUBSTANTIV
Sans for rytme