bokmålsordboka
hippie
SUBSTANTIV
Av engelsk slang hip adjektiv ‘oppmerksom på eller i samsvar med avansert smak og holdning’
(ung) person som sluttet seg til en uorganisert bevegelse i storbyene i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-årene som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomster som symbol på kjærlighet og fred; blomsterbarn
hippiebevegelse
SUBSTANTIV
Uorganisert ungdomsbevegelse som oppstod i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-årene som protest mot det materialistiske samfunnet, der tilhengerne blant annet gikk med eksotiske klær, hadde langt hår og levde frigjort fra samfunnsnormer og -plikter
hippiekultur
SUBSTANTIV
hippietid
SUBSTANTIV
Periode fra slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet da hippiebevegelse gjorde seg gjeldende
1969 var året da hippietidens rockfestivaler nådde toppen
nynorskordboka
hippie
SUBSTANTIV
Av engelsk slang hip adjektiv ‘merksam på eller i samsvar med avansert smak og haldning’
(ung) person som slutta seg til ei uorganisert rørsle i storbyane i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, og som brukte blomstrar som symbol på kjærleik og fred; blomsterbarn
hippiekultur
SUBSTANTIV
hippierørsle
SUBSTANTIV
Uorganisert ungdomsrørsle som oppstod i USA og Vest-Europa i slutten av 1960-åra som protest mot det materialistiske samfunnet, der tilhengjarane mellom anna gjekk med eksotiske klede, hadde langt hår og levde frigjort frå samfunnsnormer og -plikter
hippietid
SUBSTANTIV
Periode frå slutten av 1960-talet og på 1970-talet da hippierørsle gjorde seg gjeldande
Ho er for ung til å ha opplevd hippietida