bokmålsordboka
be-
Fra lavtysk; trykksvak sideform av bi-
prefiks brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig; i ord som bebo og besvare
prefiks brukt for å avlede verb av adjektiv; i ord som beriktige, berolige og berike
prefiks brukt for å danne verb av substantiv; i ord som befolke og bemanne
nynorskordboka
be-
Særleg frå lågtysk; trykklett sideform av bi-
prefiks særleg brukt i verb og verbavleiingar; i ord som bedøve, befrukte, beredskap og betennelse