bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av tysk Bereitschaft ‘den tilstand å være beredt’
Det å være beredt
Ha, holde noe i beredskap (ha noe ferdig til bruk i påkommende tilfeller)
Det å være forberedt på å møte kritiske situasjoner, særlig angrep
Sette i beredskap
Være i full beredskap
Opprettholde høy beredskap
SUBSTANTIV
Lager av varer som er viktige i en krisesituasjon
SUBSTANTIV
Lov som formulerer statens rett til å gripe inn med sikringstiltak i en kritisk situasjon
SUBSTANTIV
Tiltak som skal sikre beredskap
Lov om forsynings- og beredskapstiltak
nynorskordboka
beredskap
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, av tysk Bereitschaft ‘den tilstanden å vere budd’
Det å vere budd
Ha noko i beredskap
Vere i full beredskap
beredskapsavdeling
SUBSTANTIV
Avdeling i administrasjon, firma med ansvar for beredskap
beredskapsstyrke
SUBSTANTIV
styrke som ein stat kan setje inn på kort varsel (ved fiendtleg åtak)
beredskapslager
SUBSTANTIV
Lager av varer som er viktige i ein krisesituasjon