bokmålsordboka
VERB
Fra tysk, opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’
Bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ; besvangre; inseminere; bestøve
Sædcellen befrukter eggcellen
Bier befrukter blomster
Brukt som adjektiv
Befruktede egg
I overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser; inspirere, stimulere
Ulike fagområder som virker befruktende på hverandre
Et samarbeid som er gjensidig befruktende
nynorskordboka
befrukte
VERB
Frå tysk, opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’
Føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ; frø
Sædcella befruktar eggcella
Biene befruktar blomstrane
Brukt som adjektiv
Forske på befrukta egg