bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘grunnvoll’, opprinnelig ‘skritt, gang’
Fundament, underlag (for et byggverk); fotstykke på en søyle
Grunnlag, forutsetning for noe
Arbeide på frivillig basis
Sette fram en teori på basis av et materiale
Drøfte på bred basis
I matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og lignende; grunntall for et tall- eller logaritmesystem
I landmåling: avstandsmålt linje som danner grunnlag for målestokken i triangulering
Grunnbestanddel av noe
Maling med olje som basis
SUBSTANTIV
Av basis
Grunnenhet i ulike typer organisasjonsarbeid
SUBSTANTIV
Av basis
grunnlinje i landmåling; jamfør basis
SUBSTANTIV
Av basis
I økonomi: målenhet (0,01 prosentpoeng) for endring i rente eller kurs
En fem til ti basispunkter lavere rente
I landmåling: utgangspunkt for måling
nynorskordboka
basis
SUBSTANTIV
Frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Fundament, underlag (for eit byggverk); fot på ei søyle
Grunnlag, føresetnad for noko
Drøfte spørsmålet på brei basis
Arbeide på frivillig basis
I matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande; grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
I landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
Grunndel av noko
Måling med olje som basis
basisgruppe
SUBSTANTIV
Av basis
Grunneining i ymse slag organisasjonsarbeid
basislinje, basisline
SUBSTANTIV
Av basis
grunnlinje i landmåling; jamfør basis