wordify
bokmålsordboka
grunnlinje
SUBSTANTIV
Mat. side av en plan geometrisk figur som høyden blir målt fra
Linje som er trukket mellom punkter ytterst på norskekysten
Fiske innenfor grunnlinjen
hovedlinje
Trekke opp grunnlinjene for virksomheten
nynorskordboka
grunnline, grunnlinje
SUBSTANTIV
I geometrisk figur: (nedste, vassrette) linje som høgda blir målt frå
Arealet av rektangelet er grunnlinja gonger høgda
Linje trekt mellom punkt ytst på (norske)kysten
Fiske innanfor grunnlinja
hovudline, hovudlinje
Dra opp nokre grunnliner for verksemda