wordify
bokmålsordboka
bard, barde
SUBSTANTIV
kant, rand
barde
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, eller nederlandsk ‘skjegg’
Hos visse hvalarter: trekantete, frynsete hornplater som erstatter tenner og virker som en sil; jamfør bardehval
Gå til ordforklaring for "barde"
bardehval, bardekval
SUBSTANTIV
Hval i underordenen Mystacoceti som mangler tenner og har barde i overkjeven; til forskjell fra tannhval
Gå til ordforklaring for "bardehval"
nynorskordboka
bard, barde
SUBSTANTIV
Norrønt barð
kant, rand; bradd, bredd
Vatnet rann over bardane på tønna
Leite i elva frå bard til botn
Som etterledd i ord som:
elvebard, elvebarde
Side, bordkant (på båt eller ferje)
bardage
SUBSTANTIV
Norrønt bardagi
strid, slag; slagsmål
barde
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, eller nederlandsk ‘skjegg’
Hos visse kvalarter: trekanta og frynsete hornplater som er silereiskap i munnen i staden for tenner; jamfør bardekval