bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892
religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
Tilhenger av bahai
En troende bahai
SUBSTANTIV
samfunn av bahai
Lokale bahaisamfunn
SUBSTANTIV
I bestemt form: bahai
nynorskordboka
bahai
SUBSTANTIV
Etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘glansen av Gud’, 1817–1892
Religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
Tilhengjar av bahai
Det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg
bahaisamfunn
SUBSTANTIV
samfunn av bahai
Lokale bahaisamfunn
bahaitru
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: bahai