bokmålsordboka
islam
SUBSTANTIV
Fra arabisk ‘overgivelse’ (til Gud)
Monoteistisk verdensreligion som oppstod i Arabia på 600-tallet
islamisme
SUBSTANTIV
Islam som politisk ideologi, islamsk fundamentalisme
islamist
SUBSTANTIV
Tilhenger av islamisme
islamisere
VERB
Gjøre (mer) islamsk
nynorskordboka
islam
SUBSTANTIV
Arabisk ‘overgjeving’ (til Gud)
Religion grunnlagd av den arabiske profeten Muhammed; muhammedanisme
islamisme
SUBSTANTIV
Frå fransk
Islamsk fundamentalisme
islamist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av islamisme
islamitt
SUBSTANTIV
Tilhengjar av islam