wordify
bokmålsordboka
avvei, avveg
SUBSTANTIV
vei som fører bort fra hovedveien veg den rette veien
På avveier
På feil sted
På feil vei når det gjelder moral eller livsførsel
Saueflokken kan komme på avveier
Bagasjen er kommet på avveier
Hun er kommet på avveier
Føre noen på avveier
avveining, avveging, avvegning, avveiing
SUBSTANTIV
Det å veie ulike alternativer opp mot hverandre; det å vurdere nøye
En vanskelig avveining
En avveining mellom ulike hensyn
nynorskordboka
avveg
SUBSTANTIV
veg som fører bort frå hovudvegen eller den rette vegen
På avvegar
På feil stad
På feil veg når det gjeld moral eller livsførsel
Saueflokken kan kome på avvegar
Sakspapira er komne på avvegar
Ho er komen på avvegar
Føre nokon på avvegar
avveging
SUBSTANTIV
Det å vege ulike alternativ opp mot kvarandre; det å vurdere nøye
Ei vanskeleg avveging
Ei avveging mellom ulike omsyn
avvege
VERB
Frå bokmål
Tenkje nøye over, avpasse, vege
Avvege dei ulike krava mot kvarandre
Brukt som adjektiv
Bruke kloke og vel avvegne ord