bokmålsordboka
VERB
Gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
Avgjøre hvem som er sterkest
Det avgjør saken
Det kan vi avgjøre senere
Det må du selv avgjøre
Det skal hun avgjøre
Gjøre endelig vedtak i en sak
Saken blir avgjort i statsråd
Gjøre utslaget
Kondisjonen avgjorde kampen
SUBSTANTIV
Det å avgjøre eller bli avgjort; beslutning, bestemmelse, vedtak
Stå foran en viktig avgjørelse
En vanskelig avgjørelse
Treffe en avgjørelse
Sende saken til styret til avgjørelse
En rettslig avgjørelse
Rett eller fullmakt til å avgjøre noe
Stortinget har den endelige avgjørelsen
SUBSTANTIV
avgjørelsesmyndighet
SUBSTANTIV
nynorskordboka
avgjerande
ADJEKTIV
utslagsgjevande, viktig
Prisen er avgjerande for folk
Spele ei avgjerande rolle
Det siste, avgjerande steget mot fred
avgjere
VERB
Gjere slutt på, løyse ein strid eller eit tvilsspørsmål
Avgjere kven som er sterkast
Gjere endeleg vedtak om eller i (ei sak); fastsetje
Avgjere saka i statsråd
Gjere utslaget for
Kondisjonen avgjorde kampen
Seie noko visst (om); slå fast
Avgjere på ståande fot