wordify
bokmålsordboka
annal
SUBSTANTIV
Fra latin ‘årlig’, av annus ‘år’
Skrift fra eldre tider med opptegnelser av samtidige hendinger fra år til år
Munkene i middelalderen skrev annaler
årbok
Annalene fra universitetet
Gå til ordforklaring for "annal"
annalist
SUBSTANTIV
Forfatter av en annal; annalskriver
Gå til ordforklaring for "annalist"
annalskriver
SUBSTANTIV
Person som skriver annal; annalist
annamme
VERB
Fra lavtysk ‘ta imot’
oppfatte
Ikke annamme et grann
Om eldre forhold: ta over, måle og merke tømmer på vegne av kjøperen
Gå til ordforklaring for "annamme"
nynorskordboka
anna
ADVERB
Av annan
Så nær som; utan
Der var ingen anna dei nærmaste slektningane
Tvert imot
Dei ville ikkje ha hjelp, anna greie seg sjølve
anna
Eigenleg n eintal av annan
Så nær som; utan
Der var ingen anna dei nærmaste slektningane
Som preposisjon:
Alle anna vi
Utan at; at ikkje
Ingenting er løynt anna det kjem fram ein gong
men; tvert imot
Dei ville ikkje ha hjelp anna greie seg sjølve
andredag, annandag
SUBSTANTIV
Av andre
Dag nummer to (2) i ei høgtid
Andredag jul eller påske
andredagsskeid, annandagsskeid
SUBSTANTIV
I eldre tid: riding eller køyring frå gard til gard andre juledag