wordify
bokmålsordboka
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr
(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Hogge, kjøre, fløte tømmer
tømmeravvirkning
SUBSTANTIV
Det å avvirke tømmer
tømmerblink
SUBSTANTIV
Av blink
tømmerblinking
Samling av trær som er blinket
tømmerblinking
SUBSTANTIV
Det å blinke trær
nynorskordboka
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr, samanheng med latin domus ‘hus’
Rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka; ofte nytta kollektivt
Hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer
Grovt tømmer
Ei tylft tømmer
Einskild stokk
Som etterledd i:
drivtømmer, furutømmer, furetømmer, slipetømmer, sliptømmer, vraktømmer
Byggjevyrke av heil eller saga stokk
Hus, vegger av tømmer
tømmerarbeid
SUBSTANTIV
tømring
tømmeravverking
SUBSTANTIV
Det å avverke tømmer
tømmerbreie
SUBSTANTIV
Utlagd samling av tømmer til fløyting